Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) slår fast at digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet, på linje med lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. De grunnleggende ferdighetene skal elevene kunne beherske i alle fag. Elevene skal kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med kompetansemålene. Har vi kommet dit ved Charlottenlund vgs? I praksis tror jeg at digitale verktøy brukes i svært ulik grad innen ulike fag og programområder. Dette har i stor grad med å gjøre at det er mer naturlig innen noen fag/programområder enn andre. Eksempelvis er digitale verktøy det viktigste arbeidsredskapet for elever ved medier og kommunikasjon. Det samme kan nok ikke sies om bruken av digitale verktøy innen realfagene. Er dette naturlig og rett, eller er det et tegn på at noen fag har konservative tradisjoner og mangler utviklingsfokus?
Otnes (2009) peker på at utdanningssystemet har en tendens til å ta i bruk ny teknologi uten å endre undervisningspraksis. Digitale verktøy brukes som en del av eksisterende undervisning, uten at verktøyene egentlig har endret praksis i nevneverdig grad. Dette fører ofte til at digitale verktøy brukes som “krydder” til undervisningen; En YouTube-snutt i starten av timen, en digital flervalgsoppgave til elevene, fremvisning av en animasjon. Men det å være digital innebærer et systemskifte. Hvis bruk av digitale verktøy og utvikling av digital kompetanse skal lykkes, må bruken av digitale verktøy internaliseres i en langt større grad. Digitale verktøy bør være en selvsagt del av undervisningen og en forutsetning for å løse mange oppgavetyper. Det digitale går inn i en fagkultur, der faglig og digital kompetanse blir en enhet (Otnes 2009).
Det er krevende å få med kollegiet på et slikt skifte i fokus. Jeg tror at vi har et godt utgangspunkt ved Charlottenlund vgs ved at vi har mange “digitale ildsjeler” – men det krever mer å få med seg det bredere lag av lærere til å skifte fokus.
Referanser:
Otnes, H. (red.). 2009: Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget.
LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Nettversjon: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/.
Fint at du har gitt deg i kast med kollega Otnes sin utmerkede bok! Kannskje den kan brukes i en eller annen form for studiesirkel på skolen?
SvarSlettEllers: jeg ser ofte lærere som har blitt dyktige med teknologien (les: ppt og youtube-videoer) i sin undervisning, men få som slipper elevene løss på egne og teknologiens premisser, innenfor definerte rammer. Er det dette internaliseringen handler om?
Hei!
SvarSlettJeg er enig i at Ikt verktøyet ofte blir tatt i bruk tradisjonell undervisningspraksis. Uten å endre praksis kan det være vanskelig å implementere den nye teknologien.
I kapittel 2 i Skoleutvikling og digitale medier setter de søkelyset på hvordan digitale teknologier og medier kan bidra til læring og utvikling på tvers av fag og nivåer i skoleorganisasjonen. I kapittelet settes det lys på hvordan læring og utvikling i den enkelte klasse er sammenvevet med arbeid og prioriteringer innenfor andre klasser, i lærerteam, seksjoner og avdelinger, og i skolens ledelse og administrasjon.
Personlig fattet jeg stor interesse for DWR-metodikken. Dette er en analysemodell som setter fokus på å tenke nytt og skape endring og nye løsninger. DWR-metodikken er en treleddet utviklingsstrategi som bygger på at deltakerne må:
1. beskrive praksis på på sin egen arbeidsplass. Breskrivelsene betegnes som "speildata" og kan hentes fra ens egne historiske kilder, statistikk, fortellinger, intervjuer, brukerundersøkelser, video/obsevasjoner m.m.
2. arbeide med modeller og visjoner som åpner for analyser av praksisene i et teoretisk perspektiv. Den triangulære modellen (gjengitt i kapittelet) for et aktivitetssystem har en sentral plass i disse analysene, men også andre perspektiver som kan belyse den aktuelle sitasjonen, har sin naturlige plass.
3. utvikle ideer og redskaper som kan bidra til å endre eksisterende og designe nye praksiser. Her må deltakerne konkretisere planer og løsninger, teste ut ideer og gjøre erfaringer med nye tiltak.
Som skoleleder mener jeg det verdifullt å kunne analyseverktøy som belyser praksis på egen skole. En av DWT-metodikkens styrke er at den har en klar læringsteoretisk referanse og setter lys på organisasjonens ståsted og det kollektive perspektivet.
Takk for interessant innspill! Jeg skal nå snart kalle inn til det første møte i IKT-gruppa ved Charlottenlund vgs. Rektor har foreslått et mandat for gruppa, som vi har utfylt noe. Jeg lager et blogginnlegg om denne saken, og forsøker å se dette opp mot litteraturen. Dine innspill her kan være nyttige i den sammenheng.
SvarSlett