onsdag 2. november 2011

Hvor digitalt kompetente blir de nyutdannede lærerne – og hvem har ansvaret?

Charlottenlund videregående skole blir som en av fylkets største skoler en betydelig aktør i arbeidet med å utdanne nye lærere. Mange studenter vil ha sin praksis her. Fra tidligere erfaring, blant annet som praksisveileder, har jeg sett at lærerstudentene ofte opptrer “konservativt”. De holder seg til tradisjonelle metoder og de fremstår ikke som ivrige til å bruke digitale hjelpemidler. Hvorfor er det slik?

Krumsvik (2007) peker på forhold ved lærerutdanningen kan være en årsak til problemene: “…lærarutdanninga (…) har faglege, pedagogiske og organisatoriske vanskar med å integrere IKT…”. Læreplanene for lærerutdanningen, pedagogiske prioriteringer og organisatoriske forhold legger med andre ord hindringer for at lærerstudentene skal møte skolehverdagen med et digitalt blikk. ITU (nå Senter for IKT i utdanningen) stiller spørsmålstegn ved om lærerutdannerne slik sett er tilpasset Kunnskapsløftet (Krumsvik 2007). Det kan virke som utdanningsinstitusjonene ikke tar ansvaret som ligger i Kunnskapsløftet og i andre styringsdokumenter – som Program for digital kompetanse 2004-2008 (UFD 2003). Hvis IKT og digitale ferdigheter ikke vektlegges i undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk blir veien betydelig lengre for studentene å prøve ut slik undervisning selv.

Hvis Charlottenlund videregående skole skal ha en målsetning om å bli en foregangsskole innen pedagogisk bruk av IKT, bør dette være noe vi er bevisste på. Hvordan skal vi utfordre våre praksiskandidater til å teste ut IKT-basert undervisning? Kanskje vi bør se på det som en selvfølge? Bør vi kreve at studentene bruker de interaktive tavlene? Bør vi kreve at de bruker digitale læremidler, som NDLA? Bør vi si at det er obligatorisk å bruke Fronter aktivt i undervisningen? Bør alle prøve ut blogg og/eller wiki med elevene? Kanskje jeg bør ta en diskusjon med vår PLU-koordinator om dette. Lærerstudentene er viktige, og de bør ha alle muligheter for å ta digitale hjelpemidler mer og bedre i bruk enn oss andre. Nå er tross alt de som kalles “digital natives” på vei inn i skolen – de som ikke har opplevd annet enn at internett alltid har vært der…

Kilde:

Krumsvik, R. 2007. Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget.

6 kommentarer:

  1. Viktig tema dette, Torkild. På de spørsmålene du stiller mot slutten svarer jeg følgende: ja, ja, ja, ja, ja. ja!!!

    Det er viktig at praksisskolene stiller krav til studentenes bruk av IKT i undervisningen, og legger forholdene til rette for slik bruk. Dere bør også kreve av lærerrutdanningen at de studenene dere får, er forberedt til å møte slike krav. Og hvis dere får studenter som ikke er forberedt slik dere mener de bør være, så ta det opp med lærerutdanningen. Men først av alt: Diskuter dette med koordinatoren på skolen din.

    SvarSlett
  2. Leser litt om dette i boken til Hauge, Lund og Vestøl. " Når læring ikke lenger oppfattes som et individuelt anliggende og uavhengig av konteksten, men som dialogisk og knyttet til sosiale og kulturelle forhold, betyr det at lærere blir utfordret til å lage undervisningsopplegg på nye måter.....Digitale teknologier gjør det påtrengende nødvendig å forholde seg aktivt til kunnskapene i elevenes livsverden og de stadig skiftende representasjonsformene i skolens egne fagfelt" (Hauge...2007:31). De presiserer at det er viktig at lærerutdanningen tar del i dette.

    Skal vi komme enda videre med IKT i skolen er det en selvfølge at lærerutdanningen faktisk må være i førersetet innen dette arbeidet.

    SvarSlett
  3. Hei!

    Klart lærerskolestudenter må ta digitale medier i bruk! Skulle tro at studentene bl.a bruker LMS under egne studier og at dette er naturlig for dem. Slik jeg har forstått det har alle elever på videregående skole egen PC - dette er i sterk motsetning til grunnskolen.

    I vår kommune har jeg en oppfatning at det er stor forskjell på bruk av digitale medier mellom skoler. Noen skoler er moderne med digitale tavler m.m, mens andre skoler er som et tilbakeblikk til 1950 åra. Dermed kan det lett bli digitale skiller innad i relativt små kommuner. Trekker vi inn lærerskolestudenter i dette, kan det være enorm forskjell på mulighetene til å være digital i praksisen.

    Som kontaktlærer på mellomtrinnet har jeg et stort ønske om at alle elevene hadde hatt sin egene PC - da kunne verktøyet blitt implemntert i undervisningen.Kanskje skal jeg foreslå for skoleledelsen om å ikke besette en lærerstilling neste skoleår. 600.000kr/3000 kr pr PC. UUps, vi kan kjøpe inn 200 bærebare...

    SvarSlett
  4. Vi har de siste årene hatt studenter i korte perioder. I fjor var jeg øvingslærer og studenten hadde laget digitalt undervisningsopplegg de skulle prøve ut. Mitt inntrykk er at de er digitale på lærerutdanningen - iallefall på ved høgskolen i Telemark!! Praksisen var de første ukene satt av til observasjon av meg som lærer. Undervisningen som da foregikk støttet ikke akkurat opp om bruk av digitale verktøy i undervisningen. Studentens opplegg ble derfor en skikkelig "happening"

    Så det er vel ikke bare lærerutdanningen vi må stille krav til. Vi må også vise slike verktøy ibruk, vi som tar imot studentene.

    SvarSlett
  5. Helt klart Nina! Vi må vise digitale verktøy i bruk når vi har studenter!

    Vi har også lærerstudenter i praksis hos oss, og det er store forskjeller på de digitale kunnskapene de har. Problemet som studentene føler er at de lærer ikke å bruke verktøyene, men lærer hva de kan bruke de til. Dette støttes også opp av rapporten som jeg viste til i mitt blogginnlegg: "Klasseledelse og IKT henger sammen". I Norgesuniversitetets rapport "Digital Tilstand i høyere utdanning 2011" går det frem at mindre enn halvparten av lærerstudentene mener at utdanningen bidrar til å øke deres digitale kompetanse!

    SvarSlett
  6. Dette avstedkom mange interessante innlegg! Det forteller meg at 1) det er stor variasjon på lærerstudentenes digitale nivå og interesse for å vektlegge digital kompetanse i undervisningen og 2) det er stor forskjell mellom lærerutdannerne i hvilken grad digital kompetanse vektlegges. Aner vi en parallell til de digitale skillene som ITU Monitor-rapportene har avdekket eksisterer mellom skoler og mellom lærere? Er det ikke et paradoks at lærerutdanningsinstitusjonene (og praksissystemet) ser ut til å videreføre/forsterke disse skillelinjene?

    SvarSlett