lørdag 12. november 2011

IKT i skolen – hva er vitsen?

Like sikkert som at snøen kommer til jul (og det er fremdeles temmelig sikkert de fleste steder her til lands) er det at det med jevne mellom rom dukker opp artikler om at IKT er uten betydning eller til hinder for læring i skolen. Skoler kaster ut de bærbare PCene, eller nekter å ta dem i bruk. En forholdsvis fersk balansert artikkel om temaet fra New York Times fikk jeg nylig tips om – den finnes her. Artikkelen forteller om en privatskole i det som nesten må regnes som datamaskinens hjembygd, Silicon Valley i USA. Skolen gjennomfører undervisningen uten bruk av IKT, men oppnår svært gode elevresultater. Funnet er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, siden elevene på skolen kommer fra ressurssterke, velutdannede familier – elever som tradisjonelt gjør det godt i skolen, nesten uavhengig av undervisningsmetodikk og læreplan. Spørsmålet som reises i artikkelen må vi likevel ha et svar på: Trenger vi egentlig IKT i skolen? Er digitale ressurser og verktøy mer til hinder enn til nytte for læring?

Cuban (2001) diskuterer disse problemstillingene i en artikkel som rett nok er ti år gammel, men fremdeles høyst aktuell. Artikkelforfatteren peker på at det er vanskelig å peke på klare positive læringseffekter som kan knyttes til innføringen av IKT i skolen. Delvis kan dette knyttes til at lærerne bruker digitale verktøy i liten grad og uten å endre undervisningen ellers i nevneverdig grad. Utstyret og mulighetene er der, men de tas ikke nok i bruk. Computers have been oversold and underused, at least for now.”

Artikkelforfatteren peker på at det vil ta tid før en virkelig ser betydningen og effekten av bruk av IKT I skolen. Som med alle forandringer i store virksomhetsfelt tar det lang tid før effektene er synlige. Cuban peker også på at “teknokratene” og lærerne i større grad må få et felles forståelsesgrunnlag – innføringen av teknologi må skje slik at lærernes erfaringer og refleksjoner tas hensyn til. Sammen kan disse gruppene jobbe godt – hver for seg vil begge risikere å komme med gale svar og dårlige løsninger. Det pekes også på at kortvarig prosjekt-/programfinansiering ikke nødvendigvis nytter innen dette feltet. Hva skjer når prosjektet er over, ressursene tar slutt og fagfolket trekker seg unna? Et norsk eksempel på dette kan være PILOT-prosjektet. Prosjektet involverte et stort antall grunn- og videregående skoler i ulike innvasjonsprosjekter innen IKT. Det ble koblet på forskningsmiljøer og arrangert mange nettverkssamlinger. Men hva skjedde etter satsningen? Er de tidligere PILOT-skolene fremdeles langt framme, eller sluknet gløden ved mange av dem?

Både artikkelforfatteren og jeg har en klar oppfatning om at vi ikke kommer utenom IKT i skolen. Digital kompetanse er en selvfølge i de fleste deler av dagens samfunn. Privatskolen i Silicon Valley gjør etter min mening elevene en bjørnetjeneste ved å ikke bruke digitale verktøy i opplæringen. Som jeg kommenterte til kollegaen som gav meg linken til artikkelen: Skoleflinke og ivrige elever vil kunne lære seg å gå raskt og effektivt baklengs, like fort som mange andre elever går den rette veien. Men de skoleflinke elevene går likevel baklengs inn i fremtiden.

Bruk av IKT trenger ikke nødvendigvis gi målbare positive læringsresultater i ulike fag, men det gir en nødvendig, grunnleggende kompetanse for å være borger i dagens og morgendagens samfunn. Derfor trenger vi digitalt kompetente elever, lærere og teknologer, som sammen kan legge grunnlaget for en fornuftig bruk av teknologi og pedagogikk i skolen. Derfor trenger vi ikke diskutere om vi skal ha PCer i skolen, men hvordan vi skal bruke dem.

Litteratur:

Cuban, L. (2001). Are Computers in School Worth the Investment? Gjengitt i kompendium til Master i skoleledelse, NTNU 2011.

5 kommentarer:

  1. Ja ja det vil alltid oppstå motpoler. Enig med deg Torkild at de sterke elevene alltid vil innrette seg og være motiverte for læring nesten uansett, men hva med de som sliter og trenger ulik tilrettelegging. I dagens samfunn som er blitt et nesten totalt digitalt samfunn, vil nok privatskolen i SV være en slik motpol.

    Interessant at slike motpoler oppstår, vil det også skje her? Vi må selvfølgelig passe oss for at ikke all skolegang blir digitalisert, en må finne den riktige ballansegangen mellom analoge og digitale arbeidmetoder i skolen. Det bør ikke bli slik at vi må sende elevene hjem fordi serveren ikke virker! IKT i skolen må være et verktøy som skal fremme læring altså literacy!

    SvarSlett
  2. Takk for at du tar opp denne pokkers problematikken, Torkild, selv om jeg får åndenød hver gang den dukker opp. For meg er det to spørsmål som gjelder (særlig): Hvordan i all verden skal skolen kunne spille en relevant rolle i dannelsen av framtidige generasjoner i et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn uten sjøl å ta teknologien i bruk? (Da blir skolefolk for "noe for de helt spesielt interesserte"). Og skulle ikke skolen ta i bruk de teknologiene som endrer premissene for skaping, bearbeiding, lagring og deling av informasjon? Da får det ikke hjelpe om vi ikke kan måle raske resultater på mer eller mindre gode tester (som tester på fortidas premisser). Her gjelder det å forene alle gode krefter! Jeg likte bildene med baklengsgange. Noe for den olympiske komite?

    SvarSlett
  3. Å det er så kjekt å lese det du skriver Torkil, og samtidig skjønne hva du snakker om!!! Ha ha ha, jeg sitter og lurer på om jeg hadde vært helt der for en stund siden.
    Bevisstheten min rundt denne grunnleggende kompetansen har blitt så mye klarere. Det er det så gøy å se hvor tekniske elevene faktisk er bare vi slipper dem til på verktøyen i skolen!
    De er så motiverte, ser nytteverdien og opplever at de lærer masse. Elevene på mellomtrinnet håndterer tastatur som bare det, uten touchterping, slik var det ikke bare for noen år tilbake. Slik er PCen blitt et funksjonelt skriveverktøy langt ned i barneskolen. Det er KULT å registrere. Synes jeg!

    SvarSlett
  4. Å ha digtale hjelpemidler i verktøykassa når en skal planlegge undervisning er en stor fordel. Med dagens digitale verden er man avhengig av å henge med i det som skjer ellers i samfunnet.
    Jeg har brukt med IKT i undervisningen etter sist samling. Jeg vil trekke frem tre punkt som jeg har merket meg:
    - Motivasjon: elevene liker moderne arbeidsmåter
    - Tilpasset opplæring: lettere å drive tilpasset opplæring. Mer mot et læringsfellesskap enn et klassisk klasserom.
    - "Multiple intelligenser (Howard Gardner): de digitale mediene har muligheter i seg til å stimulere langt flere sider ved elevenes læring.

    SvarSlett
  5. Jeg støtter det dere sier om at skolen vil plassere seg i en bakevje for spesielt interesserte dersom ikke IKT har en sentral plass i undervisningen. Og elevene har en annen tilnærming til teknologien nå enn det de hadde for noen få år siden. De digitalt innfødte er godt etablerte i skolesystemet - og skolen må være klare til å ta i mot dem og hjelpe dem videre...

    SvarSlett