lørdag 19. november 2011

Bøker - ikke som før?

På Arne Krokans eminente blogg fant jeg et interessant innlegg om perspektiver på hvordan publisering av bøker er i endring. Bokbransjen ser ut til å være midt i den samme endringsprosessen som musikkbransjen har gått gjennom - der nettet nå har blitt den viktigste formidlingskanalen, og en sentral inntektskilde for musikere.

Jeg funderer på hvordan denne utviklingen vil påvirke lærebokmarkedet? Norske forlag kan generelt knapt karakteriseres som frontløpere i prosessen fra å gå over fra tradisjonelle papirbøker til nettutgaver. De fleste forlag legger klart mest vekt på papirutgavene av lærebøkene. Mindre penger brukes på å lage interaktivt innhold. De fleste forlag har vært kritiske til utviklingen av Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA) fra første stund. NDLA, som har som mål å utvikle fritt tilgjengelige digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring, har hele tiden hatt et ønske om å samarbeide med forlagene og kjøpe digitalt innhold fra dem. dette har vært alt annet enn enkelt å få til. Noen forlag har etablert egne innholdsportaler med betalingsløsninger (som Aschehougs LOKUS). Disse portalene har ofte bedre innhold, men de er fremdeles kun støtteverktøy til papirutgaven. Gyldendals nye smartbokløsning er et interessant unntak - et system som minner mer om NDLAs profil, der nettutgaven står på egne ben. Nettstedet er foreløpig fritt tilgjengelig, men det vil nok koste penger å bruke dette senere.

I utgangspunktet burde skolebøker være spesielt godt egnet for en digital revolusjon. Lærebøker trenger kontinuerlig oppdatering, noe som fort blir kostbart for skoleeierne. Gjennom digitale versjoner er dette ikke lenger et problem. Dessuten kan bøkene krydres med interaktivt innhold, kommentarfelt, noteringsmuligheter og koblinger til andre kilder.

Det er imidlertid ikke bare forlagene som er skeptiske til en slik overgang. Mange lærere er kritiske til å gi avkall på den tradisjonelle læreboka. Utdanningsforbundet, som selv jevnlig uttrykker skepsis til en slik utvikling, gjennomførte en undersøkelse blant egne medlemmer som bekrefter at lærere flest ønsker å beholde digitale ressurser som supplement til læreboka.

Hvor bør skolelederen stå i dette bildet? Fylkeskommunene bruker i dag store ressurser på utviklingen av NDLA. Etter en noe trøblete start øker nå bruken av NDLA jevnt. Til tross for dette merker jeg en utbredt skepsis til NDLA som ide, og mange er kritiske til kvaliteten på NDLAs læringsressurser. Bør vi som skoleledere gå foran? Bør vi støtte de lærerne som kan tenke seg å satse på undervisning uten papirbøker? Eller bør vi vente til utviklingen eventuelt har kommet lenger? Bør vi presse igjennom en overgang til digitale ressurser? Og hvordan stiller vi oss til forlagenes (til dels temmelig kostbare) betalingsløsninger? Selv er jeg en ivrig NDLA-bruker, men utover dette har jeg foreløpig flere spørsmål enn svar. Kanskje vi bør følge utviklingen som Arne Krokan beskriver - så kommer endringene av seg selv, slik de gjorde i musikkbransjen...?

4 kommentarer:

  1. Takk for at du setter oss på sporet i en meget viktig diskusjon, Torkild. Jeg kal ikke forsøke å svare på alle spørsmålene dine, men kommenterer det jeg synes er aller mest sentralt. Denne problematikken minner meg litt om han som ville vente med å kjøpe seg PC til den var ferdig utviklet og den endelige utgaven forelå. Jeg er sikker på at du velger rett når du bruker ressurser som f. eks. NDLA, prøver ut og finner det som fungerer bra, og det som fungerer mindre bra. Det er bare gjennom slik utprøving av reflekterte praktikere som deg vi kan utvikle gode modeller for samspillet mellom analoge og digitale ressurser. Disse modellene kan ikke bare konmstrueres i "hodet". Praksis må til. Derfor blir det så feil om du og dine innsiktsfulle likesinnede skulle sette dere på gjerne for å vente og se. Og så får du holde diskusjonene i gang blant kollegene dine, og gi NDLA-folkene konstruktive tilbakemelidnger om dine erfaringer. Jeg kjenner noen av dem og vet at de er genuint opptatt av skolens og elevenes beste.

    SvarSlett
  2. Takk for tipset om Gyldendals smartbok, det tar jeg med meg til egen skole.

    SvarSlett
  3. Denne utfordringen er ikke kommet til barneskolen i Rauma aåvidt jeg vet. Regner med at den vil komme etterhvert.
    I barneskolen er det i hovedsak nettressurser knyttet til læreverk. Klart at digitale læremidler har enorme mulighetrr i forhold til oppdateringer og interaktive løsninger.
    Både som lærer og skoleleder ser jeg frem til lesebrett, Ipad og bærbare PCèr i barneskolen.

    SvarSlett
  4. Kjempespennende! Men jeg kan heller ikke nok om dette til å uttale meg i debatten. Nye ting i skolen kommer for å bli prøvd ut! Om de kommer for å bli eller erstatte noe trenger ikke alltid være tilfelle. Men det er som Kjell Atle sier at en kan ikke sette seg på gjeldet for å vente og se, eller vente på at det skal gå over...........
    Etter utprøvinger av nye ting får en forutsetninger til å bedømme de!

    SvarSlett